Selv om jeg nylig har skrevet om Det kongelige bibliotek i Alexandria, som hadde sin storhetstid rundt Kristus fødsel – er vårt eget bibliotekvesen og opplegg noe annet.

Slik vi i store trekk kjenner til vår egen ordning, stammer som så mye annet vi har – fra Amerika. Det jeg sikter til er ordningen med folkebibliotek, andre type skole/universitet-fagbibliotek, er organisert og driftet på en helt annen måte enn folkebibliotekene våre. Noe av dette var jeg litt innom, når jeg for en tid tilbake skrev om Deichmanske bibliotek i hovedstaden. Men la oss ta det helt fra den spede begynnelse, til slik vi kjenner dagens ordning. Det at noen av våre mest kjente nordmenn gikk i bresjen for en biblioteks ordning, var for meg ukjent.

Røtter i den amerikanske folkeopplysningstanken

Ideen om god og gratis tilgang til kultur og kunnskap, er ikke noen ny idè. Den er faktisk 200-300 år gammel, og stammer fra hvordan man tenkte og levde i Amerika. På den tiden var Norge ganske så ulikt Amerika, selv om vi ikke kan si det samme i dag. Det å ha et opplyst og lærd folk, var noe som Amerika satte veldig høyt.Før vi fikk bibliotek i Norge, hadde vi noe som het leseselskaper og allmueboksamlinger – vi snakker her om 1700-tallet. Men noe bibliotek var dette ikke, selv om det kunne slekte litt til det. Men tanken om at alle kunne få tilgang, var ikke den samme på den tiden som i dag – ei heller utvalget og bredden av det som bibliotekene etter hvert kunne tilby.

Henrik Wergeland og Eilert Sundt

Henrik Wergeland og Eilert Sundt

Disse kjente navnene, var ikke de eneste som stå på for å få bibliotek til Norge. Men de var nok to av de mest kjente kulturpersonlighetene, som stod i bresjen i arbeidet som måtte nedlegges i forhold til myndighetene på den tiden.Det var folkebibliotekene som var fanesaken, nemlig det at alle både i by og bygd skulle ha sitt eget bibliotek. Men prosessen gikk ikke raskt, selv om ting var på trappene – så skjedde det ikke så mye før vi fikk nordmenn utdannet som bibliotekarer i USA hjem igjen. Slik utdanning fantes det ikke hjemme i Norge, ganske enkelt fordi vi ikke hadde noen folkebibliotek enda.Den første gruppen med bibliotekarer, kom hjem til Norge på slutten av 1800-tallet. Det tok ikke lange tiden, før bibliotekene kom på plass i by og etter hvert også bygd rundt om i det ganske land.

Deichmanske og Haakon Nyhuus

Dette var en driftig mann, og jeg har skrevet litt om han tidligere også – i kraft av at han var Deichmanske bibliotek sin første utdannede bibliotekar og biblioteksjef. Men Haakon Nyhuus var også mannen som gikk i spissen for å få på plass folkebibliotekene i Norge.Dette er også mannen som står bak mange av bibliotekinstitusjonene, som man finner i dagens bibliotekvesen. Bibliotekloven og Statens bibliotektilsyn er begge eksempler på hva han tok initiativet til.Senere skal vi se på hvordan bibliotekene møter IKT-hverdagen, hva kreves det av dem og hva tilbyr de i praksis.