Det er ikke noen tvil om at Norge med sin geografi, er godt tjent med bokbusser. Det at man ser en nedgang i tilbudet, er en kombinasjon av endret bruk – og finansieringen av oppegget. Det er store variasjoner, fra distrikt til distrikt i så måte. Selv om dagens unge er vant med det digitale, synes også mange av dem at papir er å foretrekke når man skal kose seg. Det er flott at det er slik, og ikke minst flott at bibliotektilbudet står ved lag. Men realiteten er, at bokbussene en del steder er avviklet. Dette med at biblioteket reiser rundt, er et flott tilbud for distriktene. Det er ikke alle steder at biblioteket, ligger i umiddelbar nærhet. La oss se litt mer på tilbudet, og hvordan det er organisert .

Bokbåt

Vestfold 1948

Det var altså i Vestfold det hele startet, og dette kun tre år etter krigens slutt. Man skulle kanskje tro at det var fylker som Troms og Finnmark, som var først ute med tanke på de lange avstandene man finner der oppe. Men slik var det altså ikke.Vestfold sin oppstart av bokbusstilbudet, medførte at andre fylker straks kom etter med samme tilbud.

Oppsøkende bibliotekvirksomhet

Selv om man ser en klar reduksjon i behov og bruk av bokbusser, så er ordningen faktisk lovbestemt. Det er bibliotekloven fra 1985, som definerer dette tilbudet. Jeg har ikke noen detaljert oversikt, over hvor mange bokbusser som i dag fortsatt er i drift. Men helt avviklet, er ordningen så absolutt ikke.Det mest vanlige, er at bokbussene har faste ruter ut fra de store fylkesbibliotekene.

Bokbåt

I et langstrakt land som Norge, er det mange som bor langs kysten vår. Bokbåten Epos, trafikkerer fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Også bokbåten omfattes av samme lov som bokbussen, med tanke på å gjøre det lettere for kunden å benytte seg av tilbudet.

Det er som nevnt typisk for distriktene, og ha et slikt tilbud. Men det kan også gjelde for kunder som bor på institusjoner, mange av disse har problemer med å oppsøke ordinære bibliotek.

Bokbussen i Vesterålen

Dette er et interkommunalt samarbeid, mellom Øksnes, Sortland, Hadsel, Bø og Andøy. I 1990 ble den faktisk kåret til Årets bibliotek, av Norsk Bibliotekforening. Oppstartsåret var 1986, og så sent som i 2011 hadde den over 100 stopp i de 5 kommunene. Disse stoppene er lagt inn på ruter som rulleres hver fjerde uke.Som eiere er det Staten som står med 50%, fylkeskommunen i Nordland eier 25%. De resterende 25% er fordelt likt mellom de nevnte kommuner i regionen.Dette er en genial måte å organisere og finansiere opplegget på, og det at tilbudet benyttes viser jo at man en del steder fortsatt har behov for tilbudet.

For mange har tilbudet også en sosial karakter, det å kunne treffe mennesker på bokbussen og kanskje slå av en bokprat – betyr for mange mennesker svært mye.

Vi får håpe det er mange år til, vi ser den siste bokbussen bli parkert.